Urbane økologier ordbok
Blind flekk
Hvordan vet vi at vi oppfatter verden riktig? Lyset strømmer inn i øyet gjennom pupillen og slår inn på hornhinnen. Netthinnen er omgitt av lyssensitive proteiner, som sender det de registrerer til den optiske nerven. Den optiske nerven oversetter deretter disse beskjedene til hjernen. På stedet i hjernen som kalles synsnervepapill – der cellene som utgjør synsnerven går ut av netthinnen – er det et lite sted uten fotoreseptorceller.
Øyets blinde flekk, eller scotom på det medisinske fagspråket, skjuler alltid et fragment av vårt synsfelt. Petrine Vinje og Olaf Tønnesland Hodne antyder at den blinde flekken er som en biologisk glitch i menneskekroppen, og de inviterer til utforsking av den gjennom verket
Scotomene er små felt med redusert informasjon i synsfeltet vårt. Når det ikke finnes visuell informasjon så fyller hjernen inn informasjonen ved å se på det omkringliggende bildet. På denne måten er vi aldri bevisst den blinde flekkens eksistens i våre daglige liv. Men i noen tilfeller kan de oppstå som forbigående eller permanente forstyrrelser i sanseinntrykket. Scotomer er kjent som det uforklarlige i forholdet mellom det bevisste og ikke-bevisste, det illustrerer det største problemet i viten om bevisstheten: subjektivitet og objektivitet.
Cinéma trouvé
Når du sitter på trikken og ser ut av vinduet, er dette en annen form for kino? Opplevelsen vekker til live kroppslige minner om en virtuell bevegelse i et bevegelig bilde. Kroppen er i ro mens den opplever fysisk bevegelse gjennom byrommet.
Bull.Miletic definerer begrepet cinéma trouvé (som betyr «funnet kino») som en spesifikk opplevelse utenfor det konvensjonelle cinematiske formatet. Begrepet refererer til Marcel Duchamps “objet trouvé” og cinéma trouvé – eller readymade kino – og opplevelsen aktiveres når man ser ut av vinduet mens man transporteres av et mekanisk kjøretøy, for eksempel en trikk.
Cinema trouvé har vært et tilbakevendende begrep i Bull.Miletics tidligere arbeider, spesielt i prosjektet
Cyberflanør
En flanør er en vandrer som observerer samfunnet. Begrepet er nært knyttet til fremveksten av storbyer og urban modernitet. Walter Benjamin beskriver en flanør som en som observerer storbyens uhyggelige atmosfære fra utsiden: flanøren er i massene, men atskilt fra dem. I dag blir det urbane livet observert av digital teknologi. Noen ganger ser vi dem i form av enaktive smarttelefonlinser som observerer oss, men som oftest er disse cyberflanørene skjult i bylivets spetakkel som observerende sensorteknologier.
Kjersti Wikstrøm telefon er en cyberflanør som samler informasjon fra hennes daglige liv. Cyberflanørens maskinsyn observerer menneskelig eller ikke-menneskelige subjekter og objekter i en nettverksbasert og hybrid virkelighet. Deretter fanger flanørens objektiv denne nye formen for subjektivitet.
Datadrømmer
Hvordan kan data sanse byen? Ordet data kommer fra det latinske datum, som betyr “gitt ting” og refererer ofte til grunnlaget for beregninger av et matematisk problem.
Vi lever i en tid der det intime, det erfarte, det følte, drømmene, selvet og byen er en del av et større nettverk. Det som tidligere ble kalt subjektivitet, er nå mer komplekst skriver Hito Steyerl: «når mennesker feeder påvirkninger, tanker og sosialitet inn i algoritmer, feeder algoritmene tilbake inn i det som tidligere ble kalt subjektivitet.»
Hvis drømmene våre nå feedes med algoritmer og data nå har blitt subjektivitet, da må data også kunne drømme.
Enaktiv linse
Hva ser vi når vi ser gjennom en linse? Blir verden speilet inn i våre sinn når lys trenger gjennom øyets linse? Tar smarttelefonkameraet bare imot og passivt dokumenterer verden? Begrepet «enaktiv linse» antyder noe annet.
Petrine Vinje bruker begrepet enaktiv linse for å beskrive en bevist sansing av verden gjennom et objektiv (= linse) som frembringer en dynamisk forbindelse mellom en aktiv organisme med sensorimotorisk kapasitet og dens omgivelser. Hvis vi tenker på linsene i og rundt oss som enaktive, kan dette føre til en bevissthet om hvordan utvikling i verden formes av kroppsliggjorte handlinger. Francesco Varela, Evan Thompson og Eleanor Rosch introduserte begrepet «
Er alle linser enaktive, selv objektivet i smarttelefonene våre? I så fall er det et argument for at teknologi er utvidelser av oss selv som etterligner og utvikler seg fra den biologiske organismen og tar del i det meningsskapende – som våre følgesvenner.
Error
Innen systemteori og kybernetikk defineres en error som en ukjent feil som forårsaker et avvik i systemet. I vår tid tenker vi som oftest på en error som et uventet datakrasj eller at en app plutselig lukkes. Ordet error har sitt etymologiske opphav i det latinske errorem som betyr «en vandrende, villfarende, på villspor; kronglete; tvil, eller usikkerhet.» Det betyr et avvik fra det som er normalt.
En error er med andre ord et avvik fra data som bokstavelig talt forstyrrer pågående tilbakekoblinger.
Glitch
En glitch er en modus for manglende ytelse. Det er en systemfeil eller en fullkommen avvisning utført av maskinen. Etymologien til det engelske order glitch har dype røtter i det yiddiske ordet gletshn (å gli, gli, glide) eller det tyske glitschen (å glide). En glitch er altså et aktivt ord som innebærer bevegelse og endring fra begynnelsen; denne bevegelsen utløser en error.
Måten vi bruker og forstår ordet på i dag ble popularisert på 1960-tallet, som en del av det amerikanske romprogrammet. For eksempel skrev St. Petersburg Times i 1968 at en glitch hadde endret dataminnet i det amerikanske romfartøyet Gemini 6. Avisen beskrev ordet som «et romfartsord for irriterende forstyrrelser.»
Innen akademisk litteratur om cyberfeminisme foreslås begrepet glitch som en måte å omfavne det som ikke er perfekt orden, og å omprogrammere systemer i de virtuelle stedenee mellom levende kropper og data-kropper.
Konvidert rom
Å bo i byen er en av de mest bærekraftige måtene å leve i 2021. Men i kjølvannet av COVID-19 ble de åpne planløsningene for åpne. Hvordan kan det lages ekstra rom ikke hindrer dagslyset å trenge gjennom til de øvrige rommene?
Christine Petersen and Jonas Gunerius Larsen har dannet begrepet konvidere for å beskrive en romlig handling som både knytter sammen og deler opp. Ordet består av kon (som betyr «med») og dividere. Et konvidert rom mer enn bare et mellomrom; rommet bringer lyset videre og skaper kontinuitet ved å lukke seg.
Proxistance (Nærdistanse)
Ved å kombinere ordene proximity (nærhet) og distance (distanse), utvikles begrepet proxistance (nærdistanse). Bull.Miletic har dannet dette begrepet for å beskrive et nytt paradigme i visuell mediering som har vokst frem i takt med den stadige økningen av overvåkningsteknologier som luftfotografering og fjernmåling (for eksempel droner og satellitter). Proxistance kombinerer nærhet og distanse i et enkelt bilde eller gjennom en dynamisk fly-zoom. Et fremtredende eksempel på dette paradigmet er Google Earths digitale blikk av både kloden og detaljer på gateplan. Begrepet åpner for en teoretisk og kunstnerisk studie av kartografiske forløper til denne type mediering forstått som en intensivering av 1700-tallets arkiv og kartleggingspraksis og drømmen om total kontroll.
Proxistance kan også brukes som en form for feministisk epistemologi. Her er nærhet den konstante bevegelsen mellom dyp innsikt og bred oversikt; smalt fokus og vidstrakt oppmerksomhet og kunnskap om detaljer fra en delvis og dynamiske kontekst. Viktigere, og i motsetning til paradigmet skissert ovenfor, vil det her legges vekt på at medieringen alltid tar del i og infiltrerer et hvert perspektiv og at total kontroll og oversikt alltid vil være en illusion.